Huset med det store håpet

Midt i smørøyet av Stavanger skimtes en lysebrun bygning med bokstavene Folkets Hus og Folken over inngangspartiet. Nok en historie som er blitt lagt i en skuff for å støve ned. Heller er det ingenting som skiller bygget fra resten som er rundt. Da er det lett å glemme. Men det er der. Du må bare se godt nok etter. Å det du finner – ja, det vil nok overraske de fleste.

Du finner en familie. En hel gjeng med Folken-typer som elsker studentsamfunnet, og er nærmest desperat etter å få uttrykt hvor sterkt de føler for stedet. Menneskene der jobber dag og natt for å oppnå million-looken med brødsmuler, og er avhengig av at folk drikker øl til alle døgnets tider. Det høres ganske brutalt ut, men det er slik det må være når det offentlige tilskuddet utgjør kun ti prosent av Folkens inntekter. Det er nesten en kamp om overlevelse. Heldigvis er studentene i Stavanger glad i øl.
Bak bygningen som sliter med å tiltrekke seg oppmerksomheten, ligger det lang historie og mange oppfatninger. Det hele er snakk om tilhørighet og samhold, og bygningen gir studentene en mulighet til å være en del av noe større.

Kampen om Ny Olavskleiv startet allerede i 1919, da Samvirkende Fagforeninger vedtok å kjøpe stedet hvor Folken står i dag. De første årene ble bygningen brukt til Folkets Hus, men senere flyttet lengre opp på tomten. Nå startet utbygningen av et nybygg, og 28. mars 1926 stod håpet klart til en sum av 330 000 kroner.
Utbyggingen av nyhuset var ikke en største utfordringen for Samvirkende. Det ryktes at de slet økonomisk, og var avhengig av hjelp utenfra. Stor innsats kom fra Finanskomiteen, markedsukekomiteer og Samvirkendes kvinneforening.

Stedet ble brukt til kulturelle aktiviteter, og flere engasjerte seg politisk. Underholdning som revyer og sang var også sentralt i Folkets Hus, med både nasjonale og lokale artister. Flere foreninger ønsket å slå seg til ro i bygget, og medlemstallet vokste seg stort med årene.
Det er ingen historie uten tyskerne, og under 2. verdenskrig ble Folkets Hus okkupert av fienden. I mai 1940 ble huset brukt som oppholdssted for de tyske soldatene. Etter fem mørke år kunne endelig Samvirkende Fagforeninger benytte seg av huset igjen, og startet med en utvidelse av bygget.

Den store drømmen
Studentene i Stavanger hadde lenge et ønske om å etablere seg, og få et fast tilholdssted. De så drømmen i Folkets Hus. En plass hvor mennesker kunne samle seg, og skape nye minner.
Folken åpnet sine dører for første gang for studenter og andre, 17. mars 1988. Men historien for studentene startet ikke der.

Da bystyret i Stavanger la ned forslaget om egen studenthus i 1986, reagerte studentene med å okkupere bygget, og stelte i stand et kulturelt arrangement og paneldebatt. AKSJON HUS engasjerte studentene i å vise at de ikke ville være den eneste universitetsbyen uten et studentmiljø. Bystyret ga etter hvert etter, og gav studentersamfunnet en leiekontrakt på ti år. Studentene fikk endelig sitt offisielle tilholdssted.

Lenge før Aksjon Hus skjedde det mye i Stavanger, og Folkets Hus ble i 1960 gjort om til kino. Folketeateret, som også ble kalt Folken, beriket stavangerfolk med gamle westernfilmer og underholdning på lerretet. Seks dager etter det ble gjort klart at Stavanger Kinematografer skulle flyttes til Sølvberget, okkuperte studentene Folketeateret.

Å legge sjela i Folken
Historien forteller mye om engasjementet og troen til brukerne av Folkets Hus på Løkkeveien. Mange mennesker har lagt sjelen sin i hva de en gang kalte sitt hjem. Pernille Kaldestad er en av dem. Hun deler villig med seg livserfaringene og opplevelsene hun har fra tiden i Ny Olavskleiv. Hun var daglig leder på Folken i fire år. Godt inntullet i flerlagsskjerf forteller hun gledelig om sin tid på huset. Det som setter seg igjen hos meg er den livsgleden hun uttrykker når hun minnes det tidligere arbeidsstedet sitt. Hun forteller om den dagen hun begynte som frivillig på Folken, i 1991. Det var alt snakk om å bli en del av et miljø. I etterkant er hun sikker på at hun hadde blitt spist i en jobb som dette, hvis hun ikke hadde hatt et bankende hjerte for stedet.

- Som frivillig utviklet følelsene seg, og hun følte at Folken ble som sitt andre hjem. Hun hadde alltid en plass å gå til, og et sted hvor hun kunne være kreativ. Etter hvert utviklet hun nok også en slags eierfølelse over stedet, sier Kaldestad.

Etter flere samtaler med brukerne av studenthuset er det en ting som er sikkert. De fleste føler at de hører til på stedet. Rundt border i et lysdempet rom, sitter flere mennesker å snakker sammen og ler. Telys fra bordene lyser opp ansikter. Noen står ved baren å prater med de som jobber der, mens en annen sitter på PC-en som er plassert i midten av rommet, ved inngangspartiet. Mange av de som er der er allerede frivillige på huset, og bruker mesteparten av fritiden sin Folken. Det er vel slik når en brenner for en sak. Kaldestad prater stolt om at de er som en familie.

En viktig konsertarena
I dag er Folken en av Stavangers beste konsertscener, og arrangerer ofte konserter på huset. Huset rommer også egen studentprest, og har en egen kafé i første etasje. Flere kunstnere har også fått bruke bygget til å utviklet sitt talent, og bidratt til nye, og flotte vegger i de tre delene Folken består av Grottene, Akvariet og Storsalen.
I denne tid reportasjen skrives, jobbes det for fullt med Ugåfestivalen. Ugå er Stavangers største festival for studenter. Med hovedbase i Folken, er Ugå godt utrystet med konsertscener og lokaler. Med sine 10 000 studenter kan Stavanger endelig få utvikle et sammensveiset og bra studentmiljø, mye takket være Folken.

Å ”leve” Folken
Mange timer med hardt arbeid fra frivillige og gode hjelpere gjør at Folken er levedyktig i dag. En konsertarena, en møteplass, og for mange; et hjem. For mange er Folken mer en livsstil enn en frivillighetsjobb. Mange sene kvelder, nye løsninger og utvikling med tiden vi lever i, gjør at Folken blir oppslukende for mange. De menneskene jeg møtte på i kafeen på Folken forteller likevel sine historier med lyst og iver. De deler også alle samme tanke – Tilhørigheten og samholdet er noe de ikke ville vært foruten. Det finnes i dag 200 til 250 frivillige på Folken.

Skillet
De fleste skaper sine egne oppfatninger, og Folken er intet unntak. Uvitenhet og mangel på engasjement gjør at mange går glipp av en unik mulighet på Folken. Jeg har selv aldri gjort en innsats for å bli en del av studentmiljøet i Stavanger. Jeg får klar beskjed om at frivillighetsarbeid på huset er en god vei å gå.
Jeg lurer selvsagt på om medlemmene i Folken er ekskluderende mot nye gjester, ettersom eierfølelsen på stedet er stort. Respons er et lite nikk. Eierfølelsen er både på godt og vondt. De fleste er selvsikre på hjemmebane, og da kan det fort bli sånn.

Folken kan sammenlignes med idrett. Folk som interesserer seg for sport, finner seg ofte godt til rette på et fotballag eller i en idrettsklubb. Det samme gjelder på Folken. En student er ikke bare en student – men et menneske med forskjellige interesser og hobbyer. Det som teller når en skal prøve ut nye ting er et åpent sinn. Det gjelder i alle sammenhenger.

Økonomien
Den tidligere daglig lederen legger ikke skjul på at Folken aldri har vært veldig heldig med økonomien. Hun forteller meg at Folken er det billigste kulturtilbudet i Stavanger, og at det er vanskelig å skape million-utseende med én krone i hånden. I dag får Folken tilskudd fra Samskipnaden, Universitetet i Stavanger, kommunen og fra fylket. Men det er småtterier. I 2008 gikk Folken med et underskudd på nesten én million kroner.

Med offentlig tilskudd fra flere hold er det lett å undres over dårlig driftsresultat. Er det for mye å kreve at 10 000 studenter i Stavanger har en fin plass å gå til? Stavanger kommune bidrar minimalt til utvikling av Folken, og kun ti prosent av inntekten til Folken utgjør det offentlige tilskuddet. Kaldestad mener at det skylles uvitenhet.

- Mennesker som aldri har vært på huset, og bidratt til å bli en del av det fantastiske miljøet som er her, kommer aldri til å forstå hvor viktig Folken er for studentene i Stavanger.

Selv om økonomien er trang, finnes det mange gode hjelpere, noe som gjør stedet levedyktig. De frivillige ER Folken, og på den måten finnes det en fremtid. Dessuten hjelper det at studentene er glade i øl. Det utgjør nemlig 90 prosent av inntektskilden til studentersamfunnet Folken i Stavanger.

I dag står Samvirkende Fagforening oppført som eier av bygget, mens studentene eier stiftelsen.

Studentersamfunnet skaper minner for livet. Alle trenger å føle at de hører til et sted, og her treffer Folken blinkskudd. One way in, no way out forklarer Folken på sitt beste. Og hvem er disse såkalte Folken-typene? Jo, de som fortrekker samholdet i huset på Løkkeveien. De som liker å være en del av noe større. Noe som sprer glede. Noen er kanskje litt sære, men finnes ikke de overalt da? Du har sikkert møtt mange av dem på andre steder enn Folken. Uansett så er det hva du gjør det til selv. Det er unødvendig at Folken skal bli lagt i en skuff og glemt for alltid.

Foto: Edle Eriksen